Bli FUTURE-PROOF

FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ble enstemmig omfavnet av FNs Menneskerettighetsråd i 2011 og har siden representert den viktigste globale standarden som fastsetter næringslivets menneskerettighetsansvar. Dette ansvaret gjelder alle selskaper uavhengig av størrelse, bransje, lokasjon, eierskap eller struktur.

FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) legger til grunn et minimumsansvar for å respektere de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene (den såkalte «International Bill of Human Rights») og prinsippene fastsatt i ILOs erklæring om grunnleggen­de prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. Prinsippene har blitt fellesnevner for en rekke internasjonalt anerkjente retningslinjer og rammeverk, som OECDs retningslinjer, FNs Global Compact, ISO 26000 og International Finance Corporation Performance Standards. Regjeringen forventer at norske selskaper etterlever FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer.

Det legges til grunn en tredelt struktur, hvor prinsippene deles inn i:

• Statens forpliktelse til å etterleve menneskerettighetene
• Selskapers ansvar til å etterleve menneskerettighetene
• Statens og selskapers ansvar for å sørge for effektive klageordninger

Ansvaret for å respektere menneskerettighetene krever i henhold til FNs veiledende prinsipp 13 at selskaper skal:

• Unngå å forårsake eller medvirke til negativ innvirkning på menneskerettighetene gjennom sine aktiviteter, og håndtere negativ innvirkning som inntreffer.
  
  
• Søke å forebygge eller redusere negativ innvirkning på menneskerettighetene som er direkte knyttet til deres virksomhet, produkter eller tjenester gjennom forretningsforbindelser. Det gjelder også dersom selskapene ikke har medvirket til innvirkningen.
  

Med andre ord gjelder selskapers ansvar ikke bare i egen virksomhet, men også utover i leverandørkjeden. Dette gjør at selv de mest lokalbaserte bedriftene i Norge som relativt enkelt kan få oversikt over egen virksomhet, likevel gjennom eksempelvis import fra underleverandører kan være knyttet til alvorlige menneskerettighetsbrudd i land hvor rettighetene ikke overholdes i like stor grad. Her er det viktig å understreke at brudd også skjer her hjemme.

For å oppfylle sitt ansvar for å respektere menneskerettighetene bør selskapene, i følge FNs veiledende prinsipp 15, ha retningslinjer og prosesser på plass som står i forhold til deres situasjon og størrelse, herunder

• En erklæring, forankret på øverste nivå i virksomheten, om at vi respekterer menneskerettighetene
• Ha prosedyrer for aktsomhetsvurderinger for å identifisere, forebygge og begrense vår negative innvirkning på menneskerettighetene, og å måle og redegjøre for hvordan vi søker å respektere menneskerettighetene
• Ha prosedyrer for å håndtere eventuelle negative innvirkninger på menneskerettighetene som vi har forårsaket eller medvirket til

Selskaper skal vite og vise at de respekterer menneskerettighetene. Mer om hvordan punktene over skal implementeres finner du i prinsipp 16 - 24 i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter linket i sin helhet under "nyttige ressurser" lenger nede på siden. For en norsk gjennomgang av prinsippene og hva de krever, se Regjeringens handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter, også under "nyttige ressurser". Innføring i aktsomhetsvurderinger som krevd av UNGP og lagt frem i OECD sine retningslinjer finner du lenger nede på siden.

I følge FNs veiledende prinsipp 14, gjelder ansvaret for å respektere menneskerettighetene for alle virksomheter uavhengig av størrelse, sektor, hvilken kontekst de driver virksomhet i, eierforhold og struktur. Likevel vil omfanget av og kompleksiteten ved de midler selskapene tar i bruk for å oppfylle dette ansvaret, variere på bakgrunn av disse faktorene og etter hvor alvorlige selskapets negative innvirkning på menneskerettighetene er.

I situasjoner der det er nødvendig å prioritere tiltak for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser på menneskerettighetsområdet, bør selskapene, i henhold til prinsipp 24, først søke å forebygge og redusere de alvorligste negative konsekvensene eller de områdene der en utsettelse av tiltak vil gjøre konsekvensene uopprettelige. Kartlegging av dette bør gjøres gjennom grundige aktsomhetsvurderinger som skissert i FNs veiledende prinsipper 17, 18 og 19, samt i OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv (se lenger nede på siden under "nyttige ressurser"). Alvorlighetsgrad er ikke et absolutt konsept i denne sammenhengen, men er relativt til de andre menneskerettighetspåvirkningene som selskapet har identifisert. En grov prioritering av oppmerksomhet kan gjøres med utgangspunkt i:

• hvor alvorlig innvirkningen vil være
• hvor utbredt innvirkningen vil være
• hvor vanskelig det vil være å avhjelpe skaden

I neste rekke kan man se på sannsynligheten for de negative innvirkningene, hvor det uavhengig av dette bør rettes jevnlig oppmerksomhet mot de potensielt mest alvorlige bruddene med lav sannsynlighet.

Det aller vesentligste her er at selskaper kan forklare hvordan og hvorfor gitte prioriteringer er foretatt.