Tar Norge ledertrøyen på menneskerettighetsansvar?

I juni vil Stortinget etter alt å dømme vedta regjeringens forslag til en ny Åpenhetslov som vil pålegge alle større virksomheter å offentliggjøre selskapets aktsomhetsvurderinger og forankre ansvarlighet i sine retningslinjer. Å etterleve menneskerettigheter vil fremover være både en forutsetning for å bli vurdert som bærekraftig og et konkurransefortrinn.

Hva er bakgrunnen for et slikt forslag?

Næringslivets menneskerettighetsansvar har lenge vært standardisert i forventninger, men ikke i lovverket. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), samt OECD sine retningslinjer for ansvarlig næringsliv er de mest anerkjente, og de prinsippene som lovutviklingen i Norge nå tar utgangspunkt i.
I henhold til UNGP har selskaper ansvar for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger (due diligence) på menneskerettigheter. Det er snart 10 år siden prinsippene ble omfavnet av FNs Menneskerettighetsråd, men fortsatt kan bare under halvparten (46,2%) av de største selskapene i verden vise hvordan de arbeider med å identifisere og redusere risikoen for menneskerettighetsbrudd i egne leverandørkjeder.

Etiske og normative forventninger til næringslivets menneskerettighetsansvar har med andre ord vist seg utilstrekkelig for å drive utviklingen hurtig nok i riktig retning. Stadig flere går derfor ut og støtter en juridisk formalisering av forventningene, og en bedre og mer systematisert informasjon om hvordan virksomheter forholder seg til miljø, sosiale forhold og styring.

Eksempelvis har selskapet BioMar, sammen med en rekke nordiske selskaper, inkludert norske Hydro, Statkraft og Yara, tatt til orde for å gjøre aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter obligatorisk i EU:

“It is important that we use the leverage of EU to achieve legislative alignment regarding human rights due diligence across industries. The EU has a unique opportunity to develop a regulatory framework which could serve as an effective, efficient and coherent tool for the aquaculture industry, and which could assist as an international benchmark for advancing the implementation of the UNGPs”

- Sif Rishoej, VP People, Purpose & Communication, BioMar Group, i BioMars pressemelding

Etikkutvalg satt prosessen i gang i Norge

Etikkinformasjonsutvalget ble opprettet i juni 2018 av Barne- og familiedepartementet, som har ansvar for forbrukerrettigheter. Utvalgets oppgave var å vurdere om næringsdrivende skal pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder.

Utvalget la frem sin rapport 28. november 2019 med konkret forslag til en lov om åpenhet rundt virksomheters forhold til grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i egen virksomhet og leverandørkjeder, samt kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger.

Forslaget bygger på den norske tradisjonen for innsynsrett og erfaringer med miljøinformasjonsloven, men må også ses i sammenheng med nye reguleringer i EU. Britenes lov om moderne slaveri (2015), Frankrikes lov om aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter og miljø (2017), Australsk lov om rapportering om moderne slaveri (2018), og Nederlands barnerettslige aktsomhetslov (2019) illustrerer en trend hvor en rekke land nå erkjenner behovet for en mer forpliktende innsats.

Bred koalisjon støtter lovforslaget

Behovet for en menneskerettighetslov for næringslivet understrekes også av Koalisjonen for Ansvarlig Næringsliv (KAN). Den brede sammenslutningen av næringsliv, fagbevegelser, sivilsamfunn og andre bevegelser, anbefaler regjeringen å bygge videre på etikkinformasjonsutvalgets rapport og forslag. Flere store selskaper er med i koalisjonen, deriblant Equinor og Telenor. Fra Bergen stiller DOF, Sparebanken Vest, Grieg Seafood og Lerøy Seafood seg bak koalisjonen.

Hva sier lovforslaget som Stortinget skal behandle?

I det nye lovforslaget som skal behandles i juni, gjelder flere krav til norske virksomheter, i tråd med etikkinformasjonsutvalgets rapport:

Loven vil omfatte større norske virksomheter* som tilbyr varer og tjenester i Norge og i utlandet, og større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og som er skattepliktige her. Virksomhetene pålegges å utføre aktsomhetsvurderinger for å kunne stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter** og anstendige arbeidsforhold som virksomhetene enten har forårsaket, bidratt til eller som er direkte knyttet til virksomhetenes forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.

Loven vil også pålegge virksomhetene å være åpne om arbeidet med aktsomhetsvurderinger gjennom offentlig tilgjengelige redegjørelser. Videre vil virksomhetene bli pålagt ved forespørsel fra allmennheten å gi informasjon om hvordan de arbeider for å håndtere negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Hva skjer i EU?

Det skjer stadig nye ting på EU-nivå knyttet til bærekraft og menneskerettigheter. På veien mot å nå målene i Parisavtalen blir i disse dager blant annet EU sin taksonomi for bærekraftig finans rullet ut hos unionens medlemmer. EU-taksonomien skal flytte kapital i en bærekraftig retning gjennom å standardisere hvordan å vurdere om en økonomisk aktivitet er bærekraftig eller ikke, basert på spesifikke screeningkriterier. Taksonomiens sosiale minimumskrav krever at menneskerettighetene etterleves og at UNGP implementeres. EU har signalisert at det ferdige forslaget skal dekke alle virksomheter. For norske bedrifter innebærer dette helt konkret at prising av selskaper, tilgang på kapital og prisen på lån, vil påvirkes.

Uavhengig av dette, kunngjorde justiskommissær Didier Reynders for snart ett år siden at EU-kommisjonen også vil innføre lov om obligatorisk menneskerettighets due diligence i løpet av 2021.

Hva betyr dette for næringslivet på Vestlandet?

Vestlandet som Norges største eksportregion må være proaktivt med tanke på utviklingen og har et ekstra ansvar for å sikre at sitt globale fotavtrykk er bærekraftig. Jan Erik Kjerpeseth og Jostein Hole Kobbeltvedt, henholdsvis konsernsjef i Sparebanken Vest og daglig leder i Raftostiftelsen, minnet om dette da de til E24.no understreker behovet for en menneskerettighetslov for næringslivet og et næringsliv som deler kunnskap og erfaringer med hverandre på dette området.

Ifølge en rapport utarbeidet av Amnesty støtter 60% av norske selskaper en menneskerettighetslov, men samtidig kan Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv rapportere om at det kun er 15% av norske selskaper som gjennomfører risikokartlegging på menneskerettigheter.

Dette må endre seg dersom næringslivet i regionen skal være rustet for det som er ventet å komme av lover og reguleringer. Gjennom å følge UNGP og OECD sine retningslinjer vil virksomheter være godt forberedt.