Hvis du tror at din bedrift ikke risikerer å bidra til menneskerettighetsbrudd, så må du sannsynligvis sjekke en gang til. For fremtidens næringsliv vil ikke det å tro være godt nok.
På veien mot å nå målene i Parisavtalen blir i disse dager EU sin taksonomi for bærekraftig finans rullet ut hos unionens medlemmer. Taksonomien er et navigasjonsverktøy som skal hjelpe investorer, selskaper, utstedere og prosjektaktører i overgangen til en lav-karbon, bærekraftig og ressurseffektiv økonomi. Dersom en skal betegnes for bærekraftig må en også følge menneskerettighetene.
EU-taksonomien vil, som verdens første lovregulering av ESG (environmental, social and corporate governance) standardisere hvordan man kan vurdere om en økonomisk aktivitet er bærekraftig eller ikke, basert på spesifikke screeningkriterier. For norske bedrifter innebærer dette helt konkret at prising av selskaper, tilgang på kapital og prisen på lån, vil påvirkes. Det å være god på bærekraft vil både fungere som en forutsetning, et konkurransefortrinn og et vekstparameter for økonomien fremover.
Sosiale minimumskrav
Til nå har det i norsk næringsliv i stor grad vært snakket om implikasjonene de “grønne” kriteriene nedsatt i taksonomien vil ha for virksomheter her hjemme. For at økonomiske aktiviteter skal stemples som bærekraftig må de i henhold til taksonomiens kriterier bidra betraktelig til minst ett av seks miljømål. Samtidig må de ikke utgjøre en signifikant skade på de andre. Det som derimot er like relevant og viktig, men dessverre har vært underkommunisert til nå, er de sosiale minimumskriteriene som inngår i det å betegnes som bærekraftig. Selskaper som ikke er bevisst den sosiale delen, løper en betydelig risiko både overfor myndigheter, kunder og investorer.
«For å tilfredsstille kravene som taksonomien stiller, må de også oppfylle minstestandarder til Corporate Social Responsibility generelt, og menneskerettigheter spesielt. Dette følger av at overholdelse av menneskerettigheter er en forutsetning for bærekraft».
Det forteller Øystein Skotheim, Susanne Munch Thore, Svein Terje Tveit fra Arntzen de Besche Advokatfirma til Finansavisen.
For å overholde de sosiale kravene må både offentlige og private aktører forebygge og kartlegge risiko for å bryte menneskerettighetene, gjennom å følge FNs veiledende prinsipp for næringsliv og menneskerettigheter (UN Guiding Principles on Business and Human Rights: Implementing the United Nations «Protect, Respect and Remedy» Framework), samt OECD sine retningslinjer for ansvarlig næringsliv.
Nå stilles det tydelige forventninger til hvordan et ansvarlig næringsliv skal ivareta sitt menneskerettighetsansvar, hvor kjernen ligger i å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Halvparten av norske selskaper opplever det som utfordrende å kontrollere leverandørkjeden, i følge en undersøkelse gjennomført av Amnesty. Tross dette er tilliten høy til at en selv ikke løper risiko for å bryte menneskerettighetene. I aktsomhetsvurderinger ligger det å vurdere og innarbeide systemer for risikostyring, og å kartlegge, forebygge og begrense faktiske og potensielle negative konsekvenser, både internt og nedover i verdikjeden, og å gjøre rede for hvordan disse konsekvensene håndteres.
Halvparten av norske selskaper gjør aktsomhetsvurderinger i egen virksomhet og leverandørkjede. Det som er oppsiktsvekkende er at kun 15% har gjennomført risikokartlegging på menneskerettigheter, i følge en undersøkelse gjennomført av Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.
For markedet vil regelverket oppleves vesentlig mer inngripende, enn slik det fremstår rent juridisk, fordi det vil virke inn på kapitalflyten i retning mot bærekraftige investeringer.
Gjennom å følge UNGP og OECD sine retningslinjer og prinsipper, vil din virksomhet være godt forberedt til å tilfredsstille kravene denne delen av taksonomien og styrke din konkurransekraft i møte med strengere reguleringer.
Vestlandet i front?
På et lokalt plan legger vi forutsetningene for en bærekraftig utvikling. Kravene som må oppfylles for å gjennomføre den nødvendige transisjonen handler derfor om å intensivere arbeidet på bynivå. Et bærekraftig skift forutsetter at miljø, klima og menneskerettighetsproblemer ses i sammenheng og derfor har FUTURE-PROOF en holistisk tilnærming til problemene som skal løses. Gjennom blant annet kapasitetsbygging og kunnskaps - og erfaringsdeling skal FUTURE-PROOF hjelpe næringslivet i regionen til å etterleve menneskerettighetsansvaret som forventes av morgendagens virksomheter.
Vestlandet må henge med i utviklingen dersom næringslivet skal ha plass på hurtigtoget mot et bærekraftig samfunn.
-
Anette Nygaard Næss
Studentpraktikant hos Raftostiftelsen